'/%3E%3C/svg%3E){kind=small}
Mel og Mia
Jeg heter Marianne, men de fleste kjenner meg som Mel. Jeg er utdannet klassisk klarinettist og har jobbet som musiker i over ti år.
I 2014 startet jeg Tegn og Trall sammen med venninnen min Heidri. Det første året var vi begge ansatt ved Musikk- og kulturskolen i Bærum, hvor vi også underviste i klarinett.
Fra høsten 2015 drev jeg kurset alene hjemme i stuen min på Grünerløkka – selvfølgelig med selskap av min strikkede, stripete kattevenn Mia Mjau. I dag holder Mia og jeg de fysiske Tegn og Trall-kursene på MusikkRom ved Nationaltheatret.
Jeg har fortsatt å videreutvikle kurset til noe jeg er virkelig stolt av. Gjennom alle disse årene har Mia hjulpet meg med å spre masse glede til alle de små babyene og foreldrene som har funnet veien til Tegn og Trall.
Jeg har selv opplevd magien ved babytegn. De tre skattene mine, Ollie, Robin og Alice, kommuniserte alle med meg gjennom tegn lenge før de kunne snakke med ord. Det var helt fantastisk å kunne ha toveis samtaler med dem!
De ble ikke bare mindre frustrerte fordi de kunne fortelle meg hva de ønsket – jeg fikk også et helt unikt innblikk i tankene deres. De lekte fantasileker med lekene sine, husket ting vi hadde opplevd sammen og la merke til ting jeg ikke hadde sett. Og de hadde humor! Alt dette kunne de uttrykke med hendene.
Å lære barna mine babytegn er det beste valget jeg har tatt som forelder.
Mitt ønske er at så mange foreldre og babyer som mulig skal få oppdage den samme gleden ved babytegn som vi gjorde.
Det er en magisk opplevelse som er vanskelig å forestille seg før man opplever den selv.
Ollie – min inspirasjon
Til ettårsdagen sin i 2010 fikk Ollie en DVD i gave av tante Ellen, som bor i London. På DVD-en var det sanger med babytegn. Jeg begynte å synge sangene og bruke tegnene sammen med Ollie, og det tok ikke lang tid før han begynte å bruke tegnene selv!
Jeg husker tydelig første gang han brukte et tegn. Vi var ute på tur, og han satt i vognen og stirret på noe bak meg. Plutselig beveget han fingrene på en måte som lignet tegnet for fugl, som han hadde lært gjennom en av sangene på DVD-en.
Jeg fulgte blikket hans – og rett bak meg sto en stor skjære.
Jeg husker fortsatt dette øyeblikket som en hallelujaopplevelse. Jeg fikk frysninger nedover hele ryggen.
«Sønnen min snakket til meg!» Halleluja!
Fra det øyeblikket var jeg solgt. Jeg begynte å bruke stadig flere tegn, og da Ollie begynte å ta dem i bruk, skjønte jeg at babytegn virkelig var genialt!
Ollie var mindre frustrert enn de andre babyene i barselgruppen, fordi han kunne fortelle meg hva han trengte og hva han var interessert i. Han kunne fortelle om han var sulten, om han frøs, om han trengte bamsen eller smokken sin, eller om han var trøtt og ville sove.
Vi fikk et nært og helt spesielt bånd. Det var alltid noe å «snakke» om, og vi forstod hverandre – i hvert fall det meste av tiden.
Ollie blir så begeistret når han hører pappa spille cello.
Robin – den første Tegn og Trall-babyen
Da jeg var gravid med Robin tre år senere, prøvde jeg å finne et lignende kurs i Oslo. Jeg fant dessverre ingenting.
Søsteren min sa: «Da må du bare lage ditt eget!» Og som den lydige lillesøsteren jeg er, gjorde jeg nettopp det.
Etter at kjære Robin ble født, besto foreldrepermisjonen min av å være en fulltidsmelkemaskin samtidig som jeg skrev sangtekster og planla hvordan kurset skulle bli. Robin ble prøvekaninen min mens jeg testet ut alle tegnene og sangene. Denne gangen valgte jeg norske tegn i stedet for de engelske tegnene fra DVD-en.
Jeg var enda mer bevisst på kommunikasjonen med Robin og brukte flere tegn enn jeg hadde gjort med Ollie. Robin kunne ikke bare fortelle meg at han ville ha smokken, men også hvilken smokk han ønsket – den med apen på eller den med grisen.
Han kunne fortelle meg hvilken bamse han ville ha, hvilken sang han ønsket at jeg skulle synge når han skulle sove, og hva slags mat han hadde lyst på. Blåbær og ikke banan. Ristet brød og ikke en vanlig brødskive.
Og så ville han selvfølgelig ha rosinbolle hver gang vi gikk forbi et bakeri!
Da oppdaget jeg at tegn ikke alltid fjernet frustrasjonen. Selv om han kunne fortelle meg at han ville ha bolle, is eller sjokolade, betydde ikke det at han alltid fikk det han ville. Så det ble også en del tegnmasing!
Robin er fascinert av alle julelysene.
En bok før leggetid. Så stas å bli lest for!
Alice – skravlebøtta med hendene
Alice kunne over 200 tegn og var en skikkelig skravlebøtte med hendene. Nå er hun en skikkelig skravlebøtte med munnen!
Hun brukte ofte lekene sine og helt vanlige gjenstander i morsomme fantasileker. Jeg husker spesielt én gang da hun var 16 måneder gammel.
Vi hadde vært på Operaen, der pappaen hennes jobber, og skulle dra hjem. Jeg trillet vognen, mens Alice og guttene gikk ved siden av meg. Alice holdt vannflasken sin og la den plutselig ned på gulvet.
Jeg plukket den opp og la den i vesken min, siden vi måtte gå. Da ble hun sint, så jeg stoppet opp.
Hun gikk bort til vesken min, tok ut vannflasken, la den ned på gulvet igjen, så på meg og gjorde tegnet for «sove».
Aha – hun lekte at vannflasken sov!
Fordi hun kunne fortelle meg dette med tegn, kunne jeg delta i leken hennes.
«Skal vi vekke vannflasken din siden vi skal hjem? La oss synge en sang for flasken.»
Vi sang en liten sang, og deretter fikk jeg lov til å legge flasken tilbake i vesken. Så kunne vi gå videre – helt uten bråk.
«Se på alle endene!» sier Alice.
Det er virkelig magisk å få et innblikk i hva disse små menneskene tenker og føler!
Det kan også redde dere fra mange situasjoner som ellers kunne ha endt i skrik og gråt.
Når du forstår hva barnet ditt tenker, føler og ønsker, blir hverdagen rett og slett mye enklere.
Mia Mjau og alle illustrasjonene på nettsiden er laget av meg, Mel Nováková
signup
Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg på
Fortell meg litt om deg og babyen din, så reserverer jeg en plass på kurset dere ønsker å delta på.
Oppgi gjerne følgende informasjon, slik at jeg kan kontakte deg og bekrefte plassen:
- babyens navn
- babyens fødselsdato
- adressen og telefonnummeret ditt